Bildetekster til Populærvitenskaplig artikkel
“Dokumentarfotografi frem fra glemselen”
Hege Høistad
Bilde # 1:
Jacob A. Riis. Bandit’s Roost, New York. 1888. Riis var ikke fotograf og var derfor heller ikke opptatt av fotografiets estetiske kvaliteter. Men det nye blitzlichtpulveret bidro til at Riis kunne ta bilder i mørke leiegårder i sitt arbeid med å opplyse politikere og borgerskapet i New York om de kummerlige livsforholdene til immigranter og andre fattige i New York.
Bilde #2:
Dorothea Lange. Migrant Mother. 1936. Av alle fotografiene fra FSA på 30-tallet, er Migrant Mother ett av de mest ikoniske. Tilsynelatende objektiv, er dette likevel et portrett med sterke stilistiske elementer. Dokumentarfotografene fra den tiden hadde en holdning som senere er blitt omtalt som en “opposisjon” til bestående samfunnsidealer såvel som fotojournalistiske klisjeer.
Bilde #3:
Ralph Crane. Uten tittel. Ca. 1948. På 40- og 50-tallet overtok Photojournalistikken mange av de tekniske og komposisjonelle virkemidlene til dokumentarfotografene fra FSA-periden, men innholdet i bildene fra den tiden var heller til støtte for samfunnsidealene i etterkrigstiden. Dette bildet var en del av den populære Family of Man-utstillingen som startet i 1955 i MoMA i New York og fortsatte som en vandreutstilling i hele den vestlige verdenen i mer enn 10 år.
Bilde #4:
Robert Frank. Political rally – Chicago. Ca. 1958. På 60-tallet ble dokumentarfotografiet løsrevet fra sine tidligere populærsosiale sammenhenger og havnet i hendene på de etablerte kunstinstitusjonene. Felles for disse bildene var tvetydig innhold (og implisitt) kritikk til fotojournalistikkens bruk av overtydelig symbolikk. Fotografene ble i denne perioden dyrket som kunstnere på lik linje med andre billedkunstnere.
Bilde #5:
Rune Johansen. I siste liten. 2007. Fra serien Da æ var i Amerika. Et av bildene fra Hennie Onstad-utstillingen Norsk dokumentarfotografi i dag. Stiftelsen Fritt Ord inviterte fotografer til en juryert konkurranse for bilder med “nyskapende uttrykk eller innenfor den klassiske dokumentartradisjonen”. Hva som lå i disse begrepene for utvalget ble ikke spesifisert.
